Bergens Tidende

Kutt i EØS-midlene er korttenkt sparing

Bistanden til fattige EU-land bør ikke ofres fordi regjeringen ikke klarer å begrense pengebruken. Det er taktløst å knipe igjen pengestrømmen samtidig som vi venter på å dra nytte av arbeidet til de europeiske forskningsmiljøene.

Bistanden til fattige EU-land bør ikke ofres fordi regjeringen ikke klarer å begrense pengebruken. Det er taktløst å knipe igjen pengestrømmen samtidig som vi venter på å dra nytte av arbeidet til de europeiske forskningsmiljøene. Denne uken kom det reviderte statsbudsjettet. Her har den borgerlige regjeringen gått inn for å kutte i de norske EØS-midlene, som går til utviklingsprosjekter i Europa. En nyhetssak fra NTB viser at Høyre refset Senterpartiet for å ville kutte grovt i de samme midlene, bare én uke tidligere. De norske EØS-midlene er en viktig del av det europeiske samarbeidet. Å kutte i pengestøtten for å finansiere sin egen rekordhøye pengebruk nasjonalt, er en dårlig prioritering av regjeringen. EØS-midlene er Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning innen EUlandene. Dette er også prisen vi betaler for å få være en del av EUs indre marked. Støtten øremerkes til fond og programmer med klare mål, og krav til kontroll og resultater. Pengene går blant annet til miljøvern og -forvaltning, klimatiltak, sosial utvikling og forskning og utdanning. Støtten gis til land som har svakere økonomi enn gjennomsnittet i EU, og omtrent halvparten av medlemslandene mottar støtte fra Norge gjennom EØS-midlene. I 2021 har det vært ventet at Norge ville bidra med seks milliarder over statsbudsjettet. Da Senterpartiet presenterte sitt alternative statsbudsjett 27. november, kuttet de hele 3,5 milliarder av disse. Å strupe støtten til å utvikle samarbeidsland i Europa, er en dårlig idé for Norge. I tillegg er timingen elendig, noe distriktsminister Linda Hofstad Helleland (H) var rask med å påpeke. - Det er uansvarlig og urealistisk i et normalår, men direkte farlig når vi står midt i en global helsekrise, sa hun. Da den borgerlige regjeringen presenterte sitt eget statsbudsjett mindre enn en uke senere, hadde de selv kuttet i EØS-midlene - med 275 millioner. Til tross for at kuttet er vesentlig mindre, er det et dårlig signal å sende våre viktigste samarbeidspartnere internasjonalt. Hellelands kommentar om timing gjelder også kuttet fra hennes egen regjering. Norge er en del av det europeiske vaksinesystemet. Det er taktløst å knipe igjen pengestrømmen samtidig som vi venter på å dra nytte av arbeidet til de europeiske forskningsmiljøene. Midlene er ikke bare en støtte til utviklingsprosjekter i Europa, men gir også Norge en mulighet til å løfte felleseuropeiske verdier. I september annonserte utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) at Norge har bestemt seg for å nekte å utbetale EØS-midler til kommuner i Polen som praktiserer såkalte LHBT-frie soner. Dette er en unik markeringskanal for Norge. Regjeringen burde funnet andre måter å få budsjettet i havn på, enn å kutte i våre investeringer i Europa. Sitat: