Ikke sløs med energi til transport

Etterspørselen etter energi er økende - til industri, datasentre og transport.
<p>Til transport er det beregnet at behovet for elektrisk kraft kan øke til ca. 60 TWh i 2050. Dette utgjør omtrent halvparten av samfunnets behov til resten av samfunnet - dvs. bygg, industri osv. (framskrivning fra NVE). Nye kraftprosjekter på land er oftest kontroversielle grunnet stort naturtap. Men merk: Hvor mye energi som kreves til transport er i høy grad påvirkelig med politiske valg. Dette betyr: Prioritering mellom ulike transportmidler (luft, vei, skinner).</p><p>Elektrifisering av veitrafikken er utvilsomt riktig hvis transport skal bli mer miljøvennlig. Likevel: Satsing på høyhastighets veinett - «4 felt Oslo - Stavanger» - er ikke klok politikk. Årsak: Transport med personbil og lastebil er svært energikrevende. I tillegg vil tilrettelegging for pendling over store avstander (bil vinner alltid!) gi økt trafikk og energibruk.</p><p>Utredninger som «Kraftbehov til transport» fra Miljødirektoratet og fra Jernbanedirektoratet beskriver grundig transportmidlers energibruk. Her finnes data om kraftbehov med nye energibærere. For eksempel er elektriske godstogs energiforbruk ca. 1/3 av det elektriske lastebiler bruker. Hvis hydrogen er energibærer, brukes ca. 8 ganger mer energi enn for el-godstog.</p><p>Elektrifisering av veitrafikken gir god effekt med redusert energiforbruk for personbiler, men de vil likevel bruke ca. 40 pst. mer energi enn elektriske busser og omtrent det doble av elektriske tog. Mange mener at busser godt kan erstatte tog - slik det delvis har skjedd mellom Oslo og Kristiansand. Riktig: Busser kan overføre noe trafikk fra bil. Likevel feil medisin: Bare moderne tog kan overføre vesentlig trafikk fra fly og bil. Fly er og blir en energikrevende reisemåte<i>.</i> Uansett energibærer bruker fly 6-8 ganger mer energi enn elektriske tog. Men «elektriske fly» brukes fortsatt flittig som argument mot at vi skal ha et moderne jernbanenett på linje med andre europeiske land.</p><p>«Hva skal vi med en snegle på skinner?» het en kronikk i Stavanger Aftenblad. Og ja, Sørlandsbanen mellom Drammen og Sandnes er en-felts bane med møteplasser og bygget på billigste måte før andre verdenskrig. Det er knapt gjort noe for å øke farten. På en god dag holder togene en snittfart på vel 80 km/t. «Å ta vare på (jernbanen) vi har» - regjeringens nye mantra - vil ikke føre til gode togtilbud. Derfor: Hvis vi skal beholde en energieffektiv jernbane, må noe gjøres. Alternativet til dette er at Agder og Rogaland for fremtiden er henvist til de minst energismarte transportformene; fly, person- og lastebiler.</p><p>For toget finnes noen lavthengende frukter, men det krever politisk vilje. Dobbeltspor Sandnes - Egersund og tunell forbi den rasfarlige Drangsdalen vil spare 45 min reisetid. Dobbeltspor Porsgrunn - Gjerstad vil også løfte tog opp flere divisjoner. Merk at vi ikke snakker om «lyntog», bare at dagens tog kan kjøre slik de er bygd for - i minst 200 km/t - i stedet for i snitt 80 km/t på dagens traseer.</p><p>Det blir krevende å skaffe kraft til viktige formål etter hvert som fossil energi skal fases ut. Allerede i dag ser vi at nye industriprosjekter blir utsatt fordi man ikke kan skaffe nok energi. Energi til elektrifisert transport vil utgjøre nesten halvparten av samfunnets energibehov. Mye av denne energien vil gjøre større nytte i andre sektorer. Hvis vi ønsker å få kontroll på energibruken for transport i Sør-Norge så må:</p><p>Transport holdes på bakken og i mindre grad i luften.</p><p>Arealplanlegging må ta sikte på redusert transportbehov.</p><p>Gods- og passasjertrafikk med tog er mest energieffektivt, men nettet må få dobbeltsporparseller for høy fart og utnyttes bedre enn i dag.</p><p><p>Kraftbehovet øker</p> BILLEDTEKST: Dobbeltspor Porsgrunn - Gjerstad vil også løfte tog opp flere divisjoner. Merk at vi ikke snakker om «lyntog», bare at dagens tog kan kjøre slik de er bygd for - i minst 200 km/t - i stedet for i snitt 80 km/t på dagens traseer, skriver innsenderne. arkivoto