Et datasenter på Kalberg vil ta mye av den
Det er rift om strømmen i Sør-Rogaland: Kapasiteten i strømnettet her i regionen har økt kraftig etter at den nye transformatoren på Fagrafjell ble satt i drift i sommer. Det kommer godt med når én enkelt kunde som Green Mountain - med sitt planlagte datasenter - alene kan ta over en tredjedel av den nye strømmen til regionen.
Ifølge tall fra Statnett økte tilgangen på strøm i Sør-Rogaland med rundt 50 prosent da stortrafoen på Fagrafjell i Time og linja inn dit fra Lyse ble satt i drift i sommer.
- Det blir mulig å knytte til om lag til 300 MW forbruk i Sør-Rogaland utover dagens forbruksnivå. I tillegg kan vi knytte til opp mot 400 MW på vilkår, het det da Statnett tidligere i år publiserte en helt ny områdeplan for kraftnettet i Sør-Rogaland og Agder. Til sammenligning: Green Mountain - som ønsker å bygge et gigantisk datasenter på Kalberg, like ved Fagrafjell-trafoen - regner med at de alene vil trenge 250 MW, og at de vil ha et årlig strømforbruk på 1,7 til 1,8 terawattimer. Det er over en prosent av det samlede strømforbruket i hele Norge.
100 av 300 «frie» MW er reservert
Kapasitetsøkningen i Sør-Rogaland er mye større enn tidligere kommunisert. For et par år siden var den «frie» økningen i strømtilførsel anslått til 230 megawatt (MW). Nå er den altså oppjustert til 300 MW.
Det tilsvarer forbruket til rundt 60.000 boliger - og skaper blant annet grunnlag for at nye bedrifter kan få strøm, og at både innbyggere og bedrifter kan omstille seg fra fossilt drivstoff til elektrisitet.
I tillegg til den «frie» økningen på 300 MW, kommer også 400 MW «på vilkår». Det er en ordning som ble innført for to år siden, og er særlig myntet på store strømkunder som kan akseptere at hele eller deler av strømforsyningen deres blir tatt ned i perioder når det er stor belastning på nettet - for eksempel på de aller kaldeste vinterdagene.
- Av de 300 megawattene er per i dag cirka 100 reservert av kunder som vi har lovet tilkobling til nettet etter at Fagrafjell ble satt i drift. Av de 400 megawattene på vilkår, er ingenting reservert ennå. Det henger sammen med at det ikke er så mange som kan inngå den typen avtaler, sier Lars Andre Kalve, direktør for nettstrategi hos Lyses nettselskap Lnett. Lnett har en plikt til å levere til kunder som ønsker å koble seg til strømnettet, og i utgangspunktet er det «første mann til mølla»-prinsippet som gjelder. Men det er også åpning for å skjele til prosjektets modenhet, og at der er en klar og realistisk fremdriftsplan for det som skal etableres før det blir reservert strøm.
Ikke nok «fri» strøm til Green Mountain
Green Mountains planlagte datasenter på Kalberg ligger ikke inne i tallene over reservert strøm ennå, bekrefter Kalve.
Datasenter-tilbyderen har vært i dialog med Lnett om tilknyting til nettet og reservasjon av kapasitet, og Lnett tar i disse dager med saken videre til Statnett - som må godkjenne alle tilkoblinger på over 1 MW.
Tallene - at Green Mountain trenger 250 MW, mens det bare er 200 MW igjen av den nye «frie» strømmen inn til Sør-Rogaland - innebærer altså at det ikke er nok «fri» strøm igjen til det planlagte datasenteret på Kalberg. Men der er strøm «på vilkår» igjen.
Green Mountain selv har sagt at de ser for seg å være ferdig med første byggetrinn på nyåret i 2025, og ferdige med alle byggetrinnene i løpet av 2027. Den neste, planlagte oppgraderingen av de store høyspentlinjene inn til Sør-Rogaland er trolig ikke klar før tidlig på 2030tallet.
Flaskehalser på nettet
Kapasiteten på «motorveiene» i strømnettet inn til Sør-Rogaland har vært en flaskehals.
Hos Lnett - som har ansvar for «fylkesveiene» - ser de med stor glede på kapasitetsøkningen som kom da den nye 420 kV-linja fra Lyse og Fagrafjelltrafoen ble satt i full drift fra i sommer.
- Det gir rom for utvikling og nyetablering i regionen vår, sier Ingvild Ween, kommunikasjonssjef i Lnett, som også legger vekt på at Fagrafjell-åpningen også har gitt bedre forsyningssikkerhet. I tillegg til den nye linja fra Lyse, har Statnett to store 300 kV-linjer inn til Sør-Rogaland: fra Tonstad og fra Kvinesdal. Begge disse skal oppgraderes til 420 kilovolt, først den fra Tonstad (trolig ferdig i perioden 2030-2032) og deretter Kvinesdal (trolig ferdig før 2040).
Lnett opplever stor pågang både fra bedrifter som etablerer seg og bedrifter som trenger mer strøm. Også på det regionale nettet finnes det flaskehalser, for eksempel i Stavanger nord og øst. Både Lnett og Statnett jobber med nye linjer og nye transformatorstasjoner inne i regionen vår.
- Vi er i jevnlig dialog med Statnett om kapasiteten inn til regionen, både på kort og lang sikt. Vi har kapasitet foreløpig og jobber for å ha nok kapasitet til den løpende utviklingen - både nyetableringer og til elektrifiseringen som pågår, sier Ween. Avgjørende med kraftoverskudd
Så til noe helt annet, som ikke handler om nettkapasiteten i regionen vår, men om strømpriser strømproduksjon. Torsdag 13. oktober kom det regjeringsoppnevnte strømprisutvalget med rapporten «Balansekunst».
Utvalget kommer ikke med anbefalinger til politiske grep, skriver NTB, men gjennomfører en omfattende og grundig analyse av kraftsituasjonen, framtiden og tilgjengelige virkemidler.
Gjentatte ganger ble behovet for kraftoverskudd på lang sikt - gjennom utbygging av ny produksjon av fornybar kraft - trukket frem som avgjørende for at vi skal ha lave og forutsigbare strømpriser her i landet.
Allerede i 2027 får vi kraftunderskudd i Norge, ifølge rapporten.
- Det markedsbaserte desentraliserte engrosmarkedet for kraft bør bestå som fundament framover. Det er ikke noe man kan gjøre med prismekanismene som kan ta ned engrosprisene kraftig uten at vi har kraftoverskudd i Norge. Forbruket må være lavere enn produksjonen, uttalte utvalgets leder, Inge Gran, ifølge NTB.
BILLEDTEKST: Statnetts store transformatorstasjon på Fagrafjell ble satt i drift i sommer.