- Mat og gleder er best når vi deler

Sitatet «mat og gleder er best når vi deler» er fra programmet til Økouka og beskriver godt hvor fokuset ligger.

Mat må vi alle ha. Hva vi putter i oss er forskjellig. Hva er riktig og hva er galt? Rådene er mange. Hva og hvem skal vi lytte til?

Undervisning i den gamle skolestua

Denne søndagen kunne i alle fall de som interesserer seg for formatering, økologisk matproduksjon og kanskje er nysgjerrige på hvordan tang smaker få litt påfyll av kunnskap.

I Torpedal ligger gamle Rød skole. I noen år nå har dørene inn til skolestua vært åpen for alle en søndag i september. Da er det Økouke. Dette året var det Zoe Christiansen og Julio Perez som var foredragsholdere.

Det var ikke det eneste på programmet denne dagen. Utenfor i skolegården var det markedsboder. Her fylte det seg opp med barnefamilier og pensjonister og de imellom. Hele arrangementet var gratis. De som ikke ble mette av smaksprøvene inne i skolestua kunne kjøpe seg både mat og drikke hos damene fra Torpedal og Asak Bygdekvinnelag.

Mat dyrket på naturens premisser

- Økouka er et nasjonalt samarbeid om å feire mat dyrket på naturens premisser. Økouka Østfold har en egen side hvor man kan få en oversikt over alle arrangement i Østfold. Vi har hengt oss på der, kan Hilde Bekkevard fra Naturvernforbundet fortelle. - Hvem er «vi» i denne sammenhengen? - Det startet med soppforeningen og Naturvernforbundet i Halden. Vi var tidligere på Ulveholtet før vi flyttet det til Rød skole. I og med flytten fikk vi også med oss Torpedalen bygdekvinnelag. Så det er vi tre som arrangerer nå. Det er vi tre som er «vi», forteller Hilde Bekkevard. - I tillegg har vi også med oss Asak Menighet. Tidligere år har også 4H vært med, men i år hadde de ikke anledning. Ny kunnskap

- Litt av prinsippet her er å fylle gamle grendeskolen med ny kunnskap. Foredragene våre er derfor viktige. I dag har vi to foredragsholdere. - Zoe Christiansen er den ene. Hun skal ha første foredraget. Hun kommer fra Danmark og har laget ett atelier i spinneriet i Tistedal. Zoe kan masse om fermentering av mat og det å utnytte råvarene. Hun har jobbet mye med tang og nå har hun begynt mer å se på ulik mat vi kan dyrke her i Halden-regionen. Konservere med bruk av fermentering blant annet. - Julio Perez er den andre. Han kommer fra Chile og har sammen med kona si bygd opp en skoghage der han bor på Nesodden. Jeg må bare nevne Gaia arkitekter som han Perez er tilknyttet. Gaia arkitekter er jo primusmotor i permakulturforeningen og det nettverket har blitt nominert til nordisk råds miljøpris i år. Det er en kjempeannerkjennelse. - Vi har litt lyst til å se om vi kan få i gang en arbeidsgruppe som kanskje kan utnytte skogen på tomta til Rød skole til matplanter. Vi ønsker flere matplanter her rundt Rød skole. - Disse to kommer inn med ny kunnskap om dette distriktet. - Det å kunne møtes vi som bor i området er også viktig. Det å kunne treffes, prate og utveksle erfaringer rundt hva man dyrke her i Haldenkanalen området. Målet mitt er å nå de lokale. Jeg ønsker at det skal være en møteplass for lokalsamfunnet. Skolegården gir også læring

I skolegården er det også muligheter for ny kunnskap.

Ute i skolegården kan de besøkende lære om sopp fra Halden soppforening, og det er soppsafari for barna. Hilde Bekkevard har tatt med seg flere ulike lokale eplesorter som alle kan smake, lukte og kjenne på.

- Det du får i butikken nå er ofte nye arter som ikke egner seg til å dyrkes her i vårt distrikt, sier Bekkevard. - Derfor vill jeg vise hva som passer her hos oss. Epler er ikke det eneste hun har tatt med seg. Hun har også kjøpt inn lokale planter fra Paulsbo gartneri på Kornsjø som står ute i skolegården. Dette er planter som egner seg til vårt område hvor det kan bli kaldt en vinternatt eller to. Plantene hun har kjøpt er hardføre. Det var nemlig 30 minusgrader på Kornsjø i vinter der de kommer fra.

- Planter som kjøpes andre steder kan være fra for eksempel Nederland og Danmark og de dør ofte gjennom sommeren. Disse fra Kornsjø derimot vil klare seg. Bygdekvinnelaget er også på plass med mat og drikke. Økopølser fra Mellomfange gård i Aremark blant annet.

Almanakk

Danske Zoe Christiansen, som har bodd i Norge i 33 år er bosatt i Oslo og har atelier i Tistedal.

Fra teater til tang

Hun har kommet til Torpedal for å fortelle om sitt nye prosjekt, Almanakk. Et prosjekt som handler om relasjon vi har til årstidene og maten vi spiser. Hun jobbet med teater og kunst i mange år før hun la sin elsk på tang. Arbeidet nå er å sette fokus på tang som råvare. En kulinarisk råvare.

- Når startet interessen din for mat som ikke står på middagsbordettildeflesteiNorge? - Det er en interesse jeg har hatt med meg helt siden min barndom, men det har spisset seg til de siste 15 år. - I 2011 besluttet jeg meg for å begynne og arbeide med et tang og tare prosjekt hvor vi har høstet tang og tare flere steder langs den norske vestkysten. Fra 2017 har vi vært mest ved Træna på Helgelandskysten. - Jeg er opptatt av at vi må se at tang er en råvare som er tilgjengelig på samme måte som soppen og bærene i skogen. Det å undersøke andre måter å se på tingene enn tidligere er viktig for meg. Det finnes mye der ute, men du må vite hva du skal gjøre med det. Og du må være der på det rette tidspunktet. Det tidspunktet naturens mat kan høstes. Tangens muligheter

-Hvatilførertangkroppenvår? - Tang vil tilføre masse mineraler og fiber. Det gode opplevelsen handler veldig mye om måten tangen blir tilberedt. Det er ikke sånn at du spiser en hel tallerken med tang, men mer som tilbehør til øvrig mat på tallerken.

- Den skal bare gi et lite løft. Det er en intens, dyp og tilfredsstillende smak, forteller Zoe.

Tangen kan brukes på mange måter og det har vært en utfordring med prosjektet til Zoe.

- Folk må jo være interessert i å lage mat for å få til dette og det er det ikke alle som er. Jeg ser at det er mange som ikke har tid lenger til matlaging og det er veldig synd. Jeg brenner for å få folk til å lage sin egen mat. Kjøpe mindre ferdigmat. - Gjør det vondt å se den utviklingen som du opplever? - Ja, jeg synes det er veldig trist. For det første smaker jo ikke maten det samme som hjemmelaget mat. Det er tilsatt veldig mye som vi ikke vet hva er, eller hvor det kommer fra. Jeg synes det personlige forsvinner fra maten når du ikke har kontroll på hva du spiser. Prosessen med å lage mat med sin familie og sine venner forsvinner også. Det samarbeidet er viktig for våre relasjoner. Under samtalen kommer vi hele tiden tilbake til selve matlagingen for Zoe heier på at maten skal gjennom en prosess som tar tid. Vi må vente til prosessen er klar for å få fram de beste smakene.

- Prosess, og ikke prosessere da? - Haha, ja det var jo godt sagt, ler hun. - Når på året er selve høstingen av tang? - Når vinteren har gått over i vår. Når lyset har kommet tilbake igjen. Da er tangen klar, avslutter hun. Økoarkitekten Julio Perez

De som valgte å ta en tur inn i skolestua til dagens andre foredrag fikk innblikk i økoarkitekten Julio Perez sin hverdag på Nesodden Perez er økoarkitekt med diplom i permakultur.

På Nesodden har han og kona Frederica en fruktskoghage. De jobber som forrige foredragsholder også med et prosjekt. Deres prosjekt heter Slettapermakultur senter.De ønsker å være mest mulig selvberget på mat, energi, vann med mer.

De har kjøpt en eiendom på Nesodden hvor de har kurs i blant annet permakultur. Paret ønsker å være en inspirasjon for andre og det var også en årsak til at Hilde Bekkevard ønsket hans besøk til Rød skole.

Kanskje han kan inspirere med sin kunnskap så området rundt Rød skole kan videreutvikles? Det er det Hilde Bekkevard ser for seg.

Bruke naturens premisser

- Rød skole har jo et veldig fint område. Det er veldig hyggelig å være her og vi har en kantsone som har blitt ryddet litt og som er veldig produktiv. Jeg synes det hadde vært veldig hyggelig og dratt sammen en arbeidsgruppe som kunne jobbet med dette. Vi håper vi får godkjenning til å lage en skoghage der. - Bruke naturens premisser for å få en fruktbar hage som ikke krever så mye stell.

BILLEDTEKST: Hilde Bekkevard ønsker Zoe Christiansen velkommen. BILLEDTEKST: Hilde Bekkevard, Naturvernforbundet BILLEDTEKST: Epler som vokser i vårt distrikt BILLEDTEKST: Bordet er dekket og smaksprøvene klare for å friste de besøkende